Kort sagt
The Lightning Network er et nytt system for å utføre off-chain Bitcoin-transaksjoner
Lightning Network-noder er ryggraden i Lightning Network
Tillitsprosjektet er en verdensomspennende gruppe nyhetsorganisasjoner som jobber med å etablere standarder for åpenhet.
Historien til Bitcoin er en fascinerende historie som strekker seg over mange år og involverer mange spillere. Bitcoin ble først introdusert for publikum i 2008 da en anonym programmerer under pseudonymet "Satoshi Nakamoto" ga ut et papir som skisserte konseptet med Bitcoin og dens underliggende teknologi, kjent som blockchain. Dette utløste en bølge av interesse fra forskjellige grupper, inkludert programvareutviklere, venturekapitalister, gründere og myndigheter.
Til tross for det tidlige løftet, ble Bitcoin ikke bredt adoptert før flere år senere. Over tid bidro ulike faktorer til å bygge momentum for bruken av denne revolusjonerende digitale valutaen. Disse inkluderte forbedrede sikkerhetsfunksjoner og økt skalerbarhet på grunn av teknologiske fremskritt, bredere aksept hos selgere og forbrukere, større synlighet blant vanlige medier og økende bevissthet blant regulatorer og offentlige organer over hele verden.
I dag brukes Bitcoin av millioner av mennesker over hele verden og har blitt en pålitelig betalingsform i mange forskjellige bransjer, fra finans og teknologi til detaljhandel og helsetjenester. Utvilsomt vil denne revolusjonerende digitale valutaen fortsette å forme vår verden i årene som kommer.
Uansett hva grunnen din til å engasjere seg med Bitcoin er, er én ting klar – det er ingen tvil om at teknologien bak denne banebrytende finansielle innovasjonen har potensial til å forandre verden slik vi kjenner den. Så enten du nettopp har begynt eller er en erfaren Bitcoin-ekspert, fortsett å utforske og følg med for mer spennende utviklinger i fremtiden.
Ideologien til Bitcoin
Ideologien til Bitcoin er frihet til penger. Den lar alle sende og motta penger uten å gå gjennom en bank eller betalingsbehandler. Du kan sende noen en liten brøkdel av Bitcoin (eller hvilken som helst annen valuta), og de vil kunne bruke den akkurat som de ville gjort med enhver annen valuta. Det er ingen begrensninger eller begrensninger på hvor mye du kan sende eller motta.
Dette betyr også at ingen gebyrer eller gebyrer er forbundet med å sende eller motta Bitcoin. Du trenger en internettforbindelse og en Bitcoin-lommebok, og du kan begynne å sende og motta betalinger umiddelbart. Det er ingen mellommenn eller mellomledd, så du kan sende penger direkte til hvem som helst, hvor som helst i verden.
Det viktigste å huske på ideologien til Bitcoin er at den er bygget på prinsippet om desentralisering. Dette betyr at ingen sentral myndighet eller regjering kontrollerer valutaen. I stedet holder et desentralisert nettverk av datamaskiner lokalisert over hele verden oversikt over alle transaksjoner som finner sted. Dette gjør det umulig for noen å manipulere eller forstyrre valutaen.
Så hva betyr dette for deg? Det betyr at du har full kontroll over pengene dine. Du kan sende og motta betalinger uten å måtte bekymre deg for at noen andre forteller deg hva du kan eller ikke kan gjøre med pengene dine. Det betyr også at du kan sørge for at pengene dine er trygge og sikre fordi de ikke er lagret på et sentralt sted som kan bli hacket eller stjålet.
Poenget er at ideologien til Bitcoin handler om å gi deg mer frihet når det kommer til pengene dine. Hvis du vil sende noen en betaling, kan du gjøre det uten å gå gjennom en tredjepart. Du kan gjøre det uten å bekymre deg for gebyrer eller gebyrer hvis du ønsker å motta betalinger. Og hvis du vil holde pengene dine trygge, kan du bruke et desentralisert nettverk. Det er det fine med Bitcoin.
Bitcoin-prishistorikk
På slutten av 1990-tallet var en gruppe programmerere og kryptografer kjent som Cypherpunks bekymret for mangelen på personvern og sikkerhet på nettet. De utviklet ulike teknologier for å løse disse problemene, inkludert Pretty Good Privacy (PGP) kryptering og The Onion Router (Tor).
I 2008 publiserte en anonym person eller gruppe ved navn Satoshi Nakamoto en artikkel med tittelen "Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System." Nakamoto beskrev hvordan Bitcoin ville fungere: et desentralisert nettverk av datamaskiner som ville holde styr på alle Bitcoin-transaksjoner og forhindre dobbeltforbruk (dvs. bruke samme Bitcoin to ganger).
2009 – Bitcoin begynner
3. januar 2009 opprettet Nakamoto den første Bitcoin-blokken (dvs. transaksjonsposten), genesis-blokken. Dette markerte begynnelsen på Bitcoin-nettverket. Nakamoto utvunnet den første blokken selv, og skaper totalt 50 Bitcoins. Disse myntene ble gitt til tidlige brukere og utviklere for å oppmuntre dem til å bidra til å utvide nettverket.
2010 – Den første Bitcoin-utvekslingen
Den 12. oktober 2010 ble en tidlig Bitcoin-børs kalt Bitcoin Market lansert. Brukere kunne kjøpe og selge Bitcoins med hverandre, på samme måte som de ville handle aksjer på en nettmegler.
Dette var et landemerkeøyeblikk for Bitcoin, da det viste reell etterspørsel etter valutaen.
2011 – Flere børser og bedrifter begynner å akseptere Bitcoin
I 2011 begynte flere bedrifter å akseptere Bitcoin som betaling, inkludert WordPress, OkCupid og Mega.nz. Dette bidro til å øke bruken av Bitcoin rundt om i verden og ga opphav til en ny rase av Bitcoin-brukere kjent som "Hodlers" (dvs. de som holder på Bitcoins for langsiktige investeringer).
2012 – Den første Bitcoin-halveringen
Den 28. november 2012 skjedde den første Bitcoin-halveringen. Denne hendelsen skjer omtrent hvert fjerde år og halverer antallet nye Bitcoins som opprettes med hver blokk.
Halveringen reduserer tilgangen på nye Bitcoins og holder inflasjonen under kontroll. Det har også effekten av å gjøre Bitcoin mer knappe og verdifulle over tid.
2013 – Bitcoin når $1,000 per mynt
Den 27. november 2013 nådde prisen på én Bitcoin $1,000 for første gang. Dette var en viktig milepæl for Bitcoin, og viste at kryptovalutaen hadde et reelt potensial som en investering.
Moores lov sier at datamaskinkraft vil dobles hver 18. måned, men Bitcoins pris gikk ikke bare opp med en faktor på 2. Den gikk opp med en faktor på 10!
For å sette det i perspektiv, hvis Moores lov hadde blitt brukt på Bitcoin, ville prisen vært $10,000 2015 per mynt i XNUMX.
2014 – Mt. Gox-børshacket
Den 7. februar 2014 annonserte den største Bitcoin-børsen på den tiden, Mt. Gox, at den var blitt hacket og at 850,000 473 Bitcoins (verdt $900 millioner på den tiden) var stjålet. Dette var et ødeleggende slag for Bitcoin-fellesskapet og fikk prisen på Bitcoin til å krasje fra over $300 til under $XNUMX på bare noen få måneder.
2015 – Bitcoin-blokkjeden splittes
1. august 2017 delte Bitcoin-blokkjeden seg i to separate kjeder: Bitcoin (BTC) og Bitcoin Cash (BCH).
Denne hendelsen ble forårsaket av en uenighet blant utviklere om hvordan Bitcoin-nettverket skal skaleres. Splittelsen resulterte i at hver kjede hadde sin valuta. BTC er verdt mer enn BCH fordi det har flere brukere og bedrifter som støtter det.
2016 – Ethereum og ICO-er
I 2016 ble en ny kryptovaluta kalt Ethereum opprettet. Ethereums nøkkelinnovasjon var introduksjonen av smarte kontrakter, programmer som automatisk kan utføre transaksjoner på Ethereum-nettverket.
Dette førte til utviklingen av Initial Coin Offerings (ICOs), en måte for startups å samle inn penger ved å selge tokens som kan brukes på Ethereum-nettverket.
2017 – Bitcoin når $10,000 XNUMX
Den 28. november 2017 nådde prisen på Bitcoin $10,000 XNUMX for første gang. Dette var en stor milepæl for Bitcoin og bidro til å legitimere kryptovalutaen som en investering.
2018 – Fremveksten av Altcoins
I 2018 var det en boom i prisen på altcoins (dvs. andre kryptovalutaer enn Bitcoin). Dette ble drevet av hypen rundt nye teknologier, som blokkjede og kunstig intelligens. Noen av de mest populære altcoins inkluderer Ethereum, Ripple, Litecoin og Cardano.
2019 – Bitcoin-halveringen
11. mai 2020 skjedde den tredje Bitcoin-halveringen. Denne hendelsen halverer blokkbelønningen gruvearbeidere mottar for å verifisere transaksjoner på Bitcoin-nettverket.
2020 – COVID-19 og børskrakket
24. februar 2020 krasjet aksjemarkedet på grunn av frykt for spredningen av COVID-19. Dette førte til et salg i alle aktivaklasser, inkludert kryptovalutaer. Bitcoin kom seg imidlertid raskt etter krakket og nådde et nytt all-time high innen desember 2020. Dette viser at Bitcoin blir mer motstandsdyktig mot makroøkonomiske hendelser.
2022 – Kryptovinter
På slutten av 2017 nådde prisen på Bitcoin og andre kryptovalutaer enestående nivåer. Dette ble imidlertid fulgt av et kraftig krasj tidlig i 2018, ofte referert til som "kryptovinter."
Kryptovinter var forårsaket av ulike faktorer, inkludert regulatorisk usikkerhet, høye transaksjonsgebyrer og et generelt tap av interesse for kryptoaktiva. I løpet av kryptovinteren la mange startups ned, og prisene på alle kryptovalutaer falt til nye lavmål.
Når startet Bitcoin?
Bitcoin ble først introdusert i 2008 av en pseudonym utvikler kalt Satoshi Nakamoto. Nakamoto foreslo ideen om et peer-to-peer elektronisk kontantsystem som ville tillate brukere å overføre penger anonymt uten å stole på sentraliserte tredjeparter som banker eller offentlige institusjoner. Kort tid etter utgivelsen ble Bitcoin veldig populær og begynte å bli brukt i mange nettbutikker og andre plattformer. I dag er Bitcoin en av de mest verdifulle kryptovalutaene på markedet og er akseptert av mange virksomheter over hele verden.
Mange er nysgjerrige på når Bitcoin startet fordi de ønsker å forstå hvordan denne digitale valutaen ble til. For å svare på det spørsmålet må vi gå tilbake i tid. I 2008 ga en person eller gruppe mennesker som brukte pseudonymet Satoshi Nakamoto ut en akademisk artikkel med tittelen "Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System" som beskrev hvordan et nytt online betalingssystem kunne fungere uten å stole på noen sentralisert institusjon ( for eksempel en bank). Omtrent ni måneder senere, i januar 2009, lanserte Satoshi Nakamoto den første versjonen av Bitcoin. Kort tid etter lanseringen, mange kjøpmenn og nettbutikker begynte å akseptere Bitcoin som betaling, og sementerer sin plass i finansverdenen.
Det er mange grunner til at Bitcoin har blitt så populært med årene. For det første er den desentralisert, noe som betyr at ingen enkelt institusjon eller regjering kontrollerer den. Dette gjør den til en mer stabil valuta enn tradisjonelle finansielle systemer fordi det ikke er noe sentralt punkt for svikt. I tillegg er Bitcoin-transaksjoner helt sikre og anonyme, siden brukere ikke trenger å dele sensitiv informasjon som navn eller bankinformasjon når de foretar betalinger. Takket være disse fordelene har Bitcoin raskt blitt en av de mest brukte kryptovalutaene i verden i dag.
Bitcoins popularitet viser ingen tegn til å bremse ned når som helst snart. Mange økonomer spår at denne digitale ressursen kan erstatte andre betalingsformer i fremtiden takket være dens brukervennlighet, sikkerhet og evne til å behandle betalinger raskt. Hvis du ønsker å være en del av denne spennende nye finansielle revolusjonen, så er det en god idé å begynne å bruke Bitcoin så snart som mulig. Du kan begynne med å registrere deg for en digital lommebok som støtter Bitcoin og koble bankkontoen din til den. Mange nettplattformer tilbyr også måter for folk å kjøpe bitcoins gjennom sine eksisterende kreditt- eller debetkort.
Kryptokrigene på 1980-tallet
Kryptokrigene på 1990-tallet var en periode med intens debatt og uenighet mellom kryptografieksperter, offentlige etater og teknologiselskaper. Hovedspørsmålet var om sterk kryptografi skulle gjøres allment tilgjengelig for allmennheten. På den ene siden var de som mente at sterk krypto burde være tilgjengelig for alle, slik det er essensielt for sikkerhet og personvern på nett. På den andre siden var de som trodde at kryptografiske verktøy kunne brukes av kriminelle og terrorister for å skjule deres aktiviteter.
Debatten kom til hodet på begynnelsen av 1990-tallet med utgivelsen av krypteringsprogramvaren Pretty Good Privacy (PGP). Phil Zimmermann opprettet PGP, en kjent kryptograf og personvernaktivist, opprettet PGP. Zimmermann ga ut programvaren gratis på internett, og ble raskt populær blant de som ønsket å beskytte personvernet sitt på nettet.
Den amerikanske regjeringen var ikke fornøyd med PGP. De trodde at sterk kryptografi ville gjøre det vanskeligere for dem å spore kriminelle og terrorister. De mente også at Zimmermann brøt eksportkontrolllovene ved å slippe PGP utenfor USA. Som svar startet den amerikanske regjeringen en kriminell etterforskning mot Zimmermann.
Denne saken utløste en massiv debatt om kryptopolitikk som gikk til den amerikanske kongressen. Til slutt bestemte Kongressen seg for ikke å forby sterk kryptografi, men de vedtok en lov som gjorde det ulovlig å eksportere kryptografisk programvare uten lisens. Denne loven stoppet effektivt Zimmermann fra å gi ut nye versjoner av PGP utenfor USA.
Debatten om kryptopolitikk fortsatte utover 1990-tallet. I 1998 krevde den amerikanske regjeringen at all krypteringsprogramvare skulle inkludere en "bakdør" som ville tillate rettshåndhevelse å få tilgang til krypterte data. Dette forslaget ble møtt med intens motstand fra kryptografimiljøet og ble til slutt falt.
ECash
eCash var en av de første digitale valutaene som ble foreslått. Den ble utviklet på begynnelsen av 1990-tallet av David Chaum, en kryptograf som også la frem mange av prinsippene bak eCash i en banebrytende artikkel fra 1982. eCash ble designet for å gi anonymitet og sikkerhet for netttransaksjoner, to funksjoner som har gjort det attraktivt for mange brukere gjennom årene.
eCash fikk aldri utbredt bruk, men det la grunnlaget for mange av de digitale valutaene som ville komme etter det. Spesielt inspirerte eCash Bitcoins skaper, Satoshi Nakamoto, som siterte Chaums arbeid i Bitcoin White Paper. eCash bidro også til å popularisere ideen om å bruke kryptografi for å lage en digital valuta som kunne brukes til nettbetalinger.
E-gull
E-gull var en av de første e-valutaene som fikk stor popularitet. Den ble lansert i 1996 og tillot brukere å bytte gullbarrer mot e-gull, som kunne brukes til å foreta kjøp eller sende penger på nettet. E-gull var spesielt populært i utviklingsland, hvor det bidro til å gi en måte å sende penger internasjonalt uten å forholde seg til banker eller andre finansinstitusjoner.
Imidlertid gjorde e-gulls popularitet det også til et mål for kriminelle. I 2007 ble e-gull stengt ned av amerikanske myndigheter etter nyheten om at det hadde blitt brukt til å hvitvaske penger og finansiere terroraktiviteter. Mens e-gold ikke lenger er aktiv, fremhever erfaringen risikoen forbundet med digitale valutaer. Selv om mynten var en fiasko, viste den etterspørselen etter en digital valuta som kunne brukes til daglige transaksjoner. E-gull inspirerte også andre gullstøttede digitale valutaer, som GoldCoin og e-Bullion.
Til tross for disse risikoene fortsetter digitale valutaer å vokse i popularitet. Spesielt Bitcoin har blitt et populært valg for investorer og spekulanter på grunn av sin høye verdi og flyktige pris. Etter hvert som digitale valutaer blir mer mainstream, vil vi sannsynligvis se mer innovasjon på dette området. Hvem vet hva fremtiden til digitale valutaer vil bringe?
Spørsmål og svar
Er bitcoin en spekulativ boble?
Bitcoin, den desentraliserte digitale valutaen, har sett en økning i popularitet det siste året. Mens den underliggende teknologien er lovende, har noen reist bekymring for at den raske prisstigningen er en spekulativ boble.
Hva er fordelene med bitcoin?
Bitcoin har flere fordeler i forhold til tradisjonelle fiat-valutaer, som lavere transaksjonsgebyrer, raskere transaksjonstider og økt sikkerhet. Bitcoin tilbyr også brukere en viss grad av anonymitet, som kan appellere til de som er bekymret for personvern. Til slutt, fordi bitcoin er en desentralisert valuta, er den ikke underlagt innfallene til sentralbanker eller andre finansinstitusjoner.
Hva er ulempene med bitcoin?
Bitcoin, som alle andre kryptovalutaer, er underlagt volatilitet. Verdien av en bitcoin kan svinge vilt og noen ganger til og med stupe med 20 % eller mer på en enkelt dag. Det er også fortsatt relativt nytt og dårlig forstått. Noen bekymringer er at bitcoins kan brukes til hvitvasking av penger eller andre ulovlige aktiviteter. Til slutt, bitcoin-transaksjoner er ikke reversible som kredittkortbelastninger.
Hvorfor er bitcoin viktig?
For det første er det en måte å sende og motta penger på uten å gå gjennom en bank eller tredjepart. Dette betyr at du kan unngå gebyrer og flytte pengene dine rundt i verden raskt og enkelt. Siden bitcoin er en desentralisert valuta, er den ikke underlagt innfall fra myndigheter eller finansinstitusjoner. Dette gjør det til en veldig stabil form for penger og en som kan brukes av hvem som helst, hvor som helst.
Bitcoin-betalinger er enkle å gjøre. Du trenger en Bitcoin-lommebok og en internettforbindelse. Du kan foreta en betaling ved å sende en transaksjon til mottakerens Bitcoin-adresse. Transaksjonen vil bli registrert på blokkjeden og overført til mottakerens lommebok.
konklusjonen
Bitcoin startet i 2009 da en programmerer (eller en gruppe programmerere) under pseudonymet Satoshi Nakamoto ga ut åpen kildekode bak kryptovalutaen. Siden den gang har Bitcoin blitt verdens mest populære og kjente kryptovaluta. De første dagene med Bitcoin var relativt begivenhetsløse. De første månedene var det liten aktivitet da Nakamoto jobbet med å perfeksjonere programvaren. Tidlig i 2009 ga han ut versjon 0.1 av Bitcoin-programvaren, og gruvedriften begynte kort tid etter det.
Relaterte artikler:
Ansvarsfraskrivelse
All data, tekst eller annet innhold på denne siden er gitt som generell markedsinformasjon og ikke som investeringsråd. Tidligere resultater er ikke nødvendigvis en indikator på fremtidige resultater.
